Forandring fryder

Kun 10-12 kvadratmeter ved inngangen av kjelleren gjenstår nå å grave ut.
Så for å få litt avveksling så startet vi i dag med riving av garasjen. Var i gang rett før kl 11. Christin kom fra sandefjord for å hjelpe oss da vi hadde holdt på en times tid. Hun var klar for å teste sine kunnskaper med brekkjernet.

Ved lunsj kl 14 hadde vi kommet så langt:


Vi startet med godt mot igjen etter lunsj. Arbeidslysten var betraktelig større i dag. Godt å slippe å grave nede i kjelleren i det flotte været.

Jeg gikk i gang å demontere garasjeporten, noe som litt senere skulle vise seg å være en dum ide. Jeg var litt for fokusert på å få skiten vekk til at jeg fikk med meg noen vesentlige detaljer som gjorde at jeg fikk meg en skikkelig SMELL rett under kinnbeina. Ramlet bakover av "slaget" og følte at hele hua nesten gikk av meg. Christin var heldigvis ikke så langt unna og kom meg til unnsetning. Jeg var ganske usikker på om jeg fortsatt var hel i fjeset. Følte nesten at jeg hadde mistet hele følelsen på den ene sida. Men christin kunne heldigvis si til meg at jeg fortsatt så like hel ut om ikke annet noe omtåket. Hun ba meg komme med inn å få tak i noe is å legge på. Jeg kom meg på bena (heldigvis) og kunne etter en rask titt i speilet på vei forbi gangen inne få bekreftet at fjeset mitt fortsatt var der. Fikk tak i noe is som jeg pakket inn i et kjøkkenhåndkle og satte meg ned. Følte meg ganske svimmel og ør i hodet og ble skikkelig redd. Dette var ikke moro. Forferdelig å få en slik trøkk i huet. Fikk nok en sjokk-reaksjon. Satt med is en halvtime og min arbeidslyst forsvant helt for i dag.

Christin reiste hjem kl 1630. Jeg reiste til Sandefjord for å hente Elvina. Thorjørn fortsatte å rive. Han ga seg ikke før jeg og Elvina kom hjem igjen nærmere kl 19.

Da så det slik ut:


Som en konklusjon på dagens dårlige erfaring så har jeg og thorbjørn blitt enig om at slike problematiske ting som å demontere en garasjeport skal jeg holde meg langt unna for all tid. Det får ham ta seg av. Han er flinkere til å se de små detaljene som henger sammen, der jeg bare fokuserer på å få skiten vekk. Godt vi kan utfylle hverandre ihvertfall.... :)

Så nå som påsken er på hell, så kan jeg ikke akkurat si jeg gleder meg til å møte fjeset mitt i speilet i morgen. I skrivende stund så er kinnet noe hovent og svakt blått. Men av erfaring så kommer den værste blå-fargen først etter en dag eller no. Så mens de fleste møter opp på jobb i morgen påskebrune....så kommer jeg PÅSKEBLÅ!!
Buh uhhh buuuu :(