og så noe helt annet...

Søndagen gikk med til å lage gresse-bur til kaninen vår. Det har vært så nydelig vær de siste dagene, at vi har syntes litt synd på Mju (eller Mew) som bare sitter inni i buret når vi er ute å koser oss.

Buret ble sånn nesten ferdig på mandag ettermiddag. Mangler bare å få tettet taket litt mer og få hengsler på "døra".

I dag prøvde han det for aller første gang.

kaninbur i tre avdelinger

Med egen veranda

Alle mann til pumpene!

Det er virker som telen har sluppet taket i bakken rundt huset nå. I alle fall har det begynt å sige inn en del mere vann i kjelleren. Mulig det bare virker sånn, det var en god stund siden jeg øste sist. Særlig i nordre hjørne av huset hadde vannstanden steget mye.
For å gjøre det lettere å jobbe med finishen på gravearbeidet, tenkte jeg at det kunne være en fordel å få ut så mye vann som mulig. Var derfor innom Biltema på fredag og kjøpte en liten pumpe til å montere på drillen. Festa på slanger og filter, og satt i gang å pumpe. Etter ca ti minutter var pumpa kaputt. En demontering viste at hele innmaten var most til pinneved. Så da var det bare å pakke sammen, og finne frem bøtta.
Fikk slått opp resten av gulvet i det tidligere vindfanget, og gravd ut under det. Det var ganske greit å grave, fordi det her var brukt mere sand enn ellers. Men fordi trillebåra måtte stå på toppen av kjellertrappa, ble det tungt nok å få det ut
Pål kom innom med dreneringsrør og duk som vi skal legge nederst på gulvet, slik at ikke leire fyller igjen røra. Det betyr at vi nå snart er klar til å få lagt alt på plass og kan begynne å fylle tilbake med grus.
Vi har også kommet til at vi vil prøve å få støpt gulvet i kjelleren før vi får en gravemaskin til å grave på utsiden. Siden vi har gravd såpass mye som vi har, kan det være greit å få den støtten som gulvet vil gi, før en stor og tung gravemaskin begynner å hoppe rundt på tomta

Det var det

vel ikke helt da, men i helgen kom vi et god stykke videre. Med god hjelp fra små og store fikk vi garasjen i kne. Det var utrolig deilig endelig å få ned resten av garasjen. En stor takk til alle som bidro!

Tre generasjoner i arbeid

Det jeg vel hadde grua meg mest til var takstoler og jernbjelken over porten. Etter å ha tatt bort en del takbord festa jeg en bjelke på toppen av alle takstolene for å holde dem sammen. Når denne ble fjernet, var det ikke mye som holdt dem oppreist. Da vi hadde fått løsna den første og vippa den til side, snudde vi de andre på hodet etter hvert som vi løsna dem. Så ble de heist forsiktig ned på bakken med håndkraft. Dette gikk greit når vi var en på hver side av garasjen.
Den ytterste utgjorde mest arbeid, fordi denne var brukt som toppsville (tror jeg det heter) i ytterveggen av garasjen. Dvs at alle stendere var festet direkte til denne. Det endte med at vi festet et tau i toppen slik at vi fikk dratt den nedover.
Den løsna ikke helt, så til slutt løsna vi hele veggen fra sideveggene og fikk lagt alt i bakken. Dermed var det bare å "plukke" reisverket fra hverandre.
Kortveggen med den tunge bjelken led omtrent samme skjebne, bortsett fra at vi brukte noen ekstra hestekrefter å dra med. Fant ut at det var greit å holde god avstand når den tunge bjelken skulle ned. Det hele gikk nokså udramatisk for seg, med unntak av at tauet røyk på den ene siden. Så var det bare å rydde slagmarken, samt få ned resten av eternittplatene som stod igjen på husgavlen.

Bare finpussen igjen

Kjelleren fikk seg også en runde igjen. Det var en stund siden sist, så vi hadde vel kanskje rukket å bli litt rustne i gravemusklene. Men med litt oppvarming med å flytte blokker fra garasjemuren, kom vi igang. Med to til å grave og en til å trille gikk det mye raskere. Det ble også noen små pauser mens lassing og lossing pågikk. Til og med Nicolai fikk prøve seg med spaden. Selv om det var tungt, virket det som om han koste seg. Vi fikk herja litt i kjelleren også. Vindfanget innafor kjellerdøra fikk seg en omgang med slegge og spett. Det gjorde det lettere å komme inn og ut, og gangen virket med ett mye større. En dag til med graving, så tenker jeg det meste er gjort.

En velfortjent "hvil"

Kort innpå

Fikk gjort litt i dag også. Gipsplatene i taket er nede, det samme med noen av eternittplatene i bakkant av garasjen. Snakkes over helga. :D

Riktig verktøy er halve jobben

sies det...

Og jeg må vel medgi at det er vel mye sant i det. Fant ut på vei til jobb i dag at å skulle fortsette med brekkjern på taket ville ta for mye tid. Her måtte det kraftigere skyts til. OK, det kan nok hende jeg var litt inspirert av å se på

her om dagen.

Derfor tok jeg i dag med meg et spett opp på taket. Spettet er lengre, og gir mere kraft som vektstang. "Det er fysikk, det", som nabo'n pleier å si. Ikke ble de vestentlig mere skada heller, plankene. Så i løpet av en time var resten av takborda nede.

Velkommen til Villa Gjennomtrekk

Rakk også en tur til på Grinda i dag. I dag var det om mulig enda mere folk enn på lørdag. Ble møtt av kø allerede i porten på vei inn. Fordelen var at jeg ikke hadde så mye forskjellig å sortere, stort sett bare metall og restavfall (takpapp og Steni-plater).

Nå gjenstår takstoler, reisverk, en stor H-bjelke i jern over porten, gipsplater i taket og eternittplater i bakkant og på husveggen. Bare. De siste krever litt spesialbehandling da de inneholder asbest. Ikke bare, bare å bli kvitt det, nei.

Å bygge en fremtid...eller?

Fant følgende artikkel på nettet:
Bygger seg ut av forholdet
Fort gjort å bare jobbe og jobbe og glemme hverandre.
Mange gode råd i denne artikkelen som vi må ta til etterretning. Vi ønsker å fortsette å være et par også etter at vi er ferdig med husplanene.

Men forløpig er det ingen fare med vårt forhold! :)

Til helgen reiser vi på hyttetur til Nissedal med gode venner. Det skal bli godt å dra bort noen dager, bort fra riving og rot hjemme. :)

De gode hjelperne

I dag synes jeg først og fremst vi skal skryte litt av barna. Det er ikke ofte jeg har opplevd dem så ivrige etter å hjelpe til, og over så lang tid. Joda, det ble da tid til litt lek og morro også, det er ikke plass til alle oppå garasjetaket på en gang heller, da...



Mona og Victoria brukte en del tid på hagen i dag. Gamle stauder ble stussa for å gi plass til nye, sementheller ble vippa opp og frakta vekk for å gi plass til gravemaskin der inngangsdøra skal komme. Også ble det jo fanga en del meitemark og skrukketroll må vite (her var nok Victoria den ivrigste som vanlig).

I mellomtiden holdt jeg meg på garasjetaket med et brekkjern. Nicolai ville også veldig gjerne være med der, men da var det ikke så lett å få gjort noe. Han fikk ansvar for å samle sammen lekter som jeg kasta ned. Disse kunne han knekke i passe lengder og legge i trillebåra så vi kunne kjøre dem til nabo'n.


Far med stumpen i været. Pass på solfaktor, da!

Både i dag og i går var vi nok en gang velsigna med godt vær. Sola skinte fra skyfri himmel, det var lite vind og grei temperatur. For utejobbing, vel og merke. Folk som hadde vært ute på tur hadde vist også kost seg, hørte vi rykter om.

Takborda har vi planer om å bruke til forskaling av sålen for tilbygget. Derfor ble de forsøkt tatt ned så hele som mulig. Ikke like lett med alle, mye rustne spiker som ikke hadde lyst til å være med på leken. Å ta ned en og en planke med brekkjern er selvsagt ikke verdens raskeste metode, men det går da sakte fremover.


Garasjen i bakkant etter endt innsats for helgen.

Rydde, rydde sa kjerringa

Vel, egentlig var det vel klippe, klippe hun sa, men men...

Dagen i dag gikk for det meste med til å få unna en del av det som hadde samla seg opp i løpet av påska. Ettersom det stort sett bare er lørdag og mandag som er tilgjengelige på Grinda for deponering av avfall, ble dette den første anledningen til å få levert et lass. Mandag var det jo stengt pga. påska.

Etter å ha pakka om hengeren samt revet ned litt mer fra garasjen, bar det avgårde til Grinda. Der var det trangt om saligheta skal jeg si. Vi er vist ikke de eneste som har pussa opp (eller ned?) i påska, så her var det mange som skulle kvitte seg med rot og skrot. Men, jeg fikk da tømt det jeg skulle med tid og stunder. Etter en sving oppom sykkelbutikken satte jeg kursen hjem til en sen lunsj. Å gå uten mat i så mange timer var nok ikke så lurt, ble ganske slapp resten av dagen, så innsatsen var ikke helt på topp.

Etter lunsj fylte vi hengeren opp med det nabo'n ville ha til ved. Det ble et par turer av det og, så nå skal han nok ikke fryse de første ukene neste vinter heller.

Nicolai var i bursdagsselskap i dag, og litt senere på dagen dro han sammen med Mona og jentene for å se på nye kattunger i mammahuset. Da de kom tilbake ville han gjerne være med å hjelpe til. Selv om det er tungt å rive, prøvde jeg å gi ham oppgaver han kunne klare. Det så ut til å ga mersmak, for han meldte seg frivillig til å bli med på søndag også.