De gode hjelperne

I dag synes jeg først og fremst vi skal skryte litt av barna. Det er ikke ofte jeg har opplevd dem så ivrige etter å hjelpe til, og over så lang tid. Joda, det ble da tid til litt lek og morro også, det er ikke plass til alle oppå garasjetaket på en gang heller, da...



Mona og Victoria brukte en del tid på hagen i dag. Gamle stauder ble stussa for å gi plass til nye, sementheller ble vippa opp og frakta vekk for å gi plass til gravemaskin der inngangsdøra skal komme. Også ble det jo fanga en del meitemark og skrukketroll må vite (her var nok Victoria den ivrigste som vanlig).

I mellomtiden holdt jeg meg på garasjetaket med et brekkjern. Nicolai ville også veldig gjerne være med der, men da var det ikke så lett å få gjort noe. Han fikk ansvar for å samle sammen lekter som jeg kasta ned. Disse kunne han knekke i passe lengder og legge i trillebåra så vi kunne kjøre dem til nabo'n.


Far med stumpen i været. Pass på solfaktor, da!

Både i dag og i går var vi nok en gang velsigna med godt vær. Sola skinte fra skyfri himmel, det var lite vind og grei temperatur. For utejobbing, vel og merke. Folk som hadde vært ute på tur hadde vist også kost seg, hørte vi rykter om.

Takborda har vi planer om å bruke til forskaling av sålen for tilbygget. Derfor ble de forsøkt tatt ned så hele som mulig. Ikke like lett med alle, mye rustne spiker som ikke hadde lyst til å være med på leken. Å ta ned en og en planke med brekkjern er selvsagt ikke verdens raskeste metode, men det går da sakte fremover.


Garasjen i bakkant etter endt innsats for helgen.